Mommo ville vært 75 år idag.

Nå nettopp har jeg akkurat vært på kirkegården for å tenne lys for mommo (mormor).
Gråt noen tårer da ja. Savner henne spesielt mye nå før jul. Vi har alltid vasket huset, bakt julekaker og vært hos henne og moffa (morfar) i jula. Men etter at hun døde i 2006, så har vi ikke vært der. Har vært tungt.

Mommo var sammen med den andre bestemoren min (som også er død) de beste bestemødrene i verden. I hvertfall i mine øyne. Etter at hun gikk bort så har familien sklidd litt i fra hverandre synes jeg. Og det er tungt for vi har alltid vært en sammensveiset gjeng.

Prøvde å lete etter bilder her, men fant ingen på dataen. Men jeg har bilde av henne i hodet, og det er så mange.

Idag ville hun altså fylt 75 år. Det føles som i går at jeg fikk beskjeden om at hun var gått bort, når jeg sitter å tenker her nå. Tårene triller. Er godt å gråte litt, i hvertfall når det gjelder savn. Savnet etter henne vil alltid være der, minnene og gleden over å ha henne i livet mitt.

Savner deg, Mommo!
Hvil fortsatt i fred!