31. januar - Mens terminen min idag

Dagens dato er den første terminen jeg fikk. Men ingen baby her i gården. Så får bare fortsette å vente i spenning de neste dagene.

Har prøvet ut et kjerringråd da, og det er kanel. Har hatt det i kakaoen min. Både i går kveld og i dag. En kopp bare da. I går fikk jeg litt flere kynnere enn normalt, men de gjorde ikke noe vondt.
Dagens kopp er akkurat tømt, så kjenner nok ikke noe med en gang.

Er så mange som sier da og da, kommer babyen, og tror at deres følelse er rett. Bare så det er sagt, mange av de datoene jeg har fått fra andre, er forbigått for lenge siden. Så her kommer jenta når hun kommer. Og er hun like sta som både meg og faren, så kommer hun ikke med det første. Men ut, det skal hun.

I natt hadde jeg problemer med å sove igjen. Så kom meg ikke i seng før klokken var nærmere 8 i morges. Og sto opp klokken 13. Tenkte at jeg ikke skulle sove bort hele dagen. Lettere å komme seg opp til normal tid i morgen da kanskje. Skal på behandling da.

Ellers har jeg ikke så store planer for dagen. Idag MÅ jeg få pakket ferdig den baggen altså. Og tenkte å ordne sengen til mini. Men føler at jeg har sagt det så mange ganger nå, både til meg selv, men også på nettby/facebook, at folk tror kanskje at jeg allerede er ferdig med det. Er ikke det nei. Den ene dagen jeg virkelig ville gjøre dette, var den dagen jeg hadde minst energi, og det var dagen jeg lå med feber.

Kanskje jeg tar å støvsuger her også, så er det enklere å raskere å vaske her å mandag. For da har jeg nemlig planer om å vaske gulvene og badet.

Men dette er bare planer altså. Er slett ikke sikkert jeg gjennomfører dette. Det er jo så tungt. Magen er i veien. Bekkenet streiker.

Jeg trodde at jeg ikke skulle få noen plager i svangerskapet, men det var dårlig med det.
I begynnelsen var jeg jo bare kvalm, og det er normalt. I tillegg slet jeg veldig psykisk. Så var tungt bare det. Men det endret seg, og sommeren kom og ting be enklere.
Bekkenløsninga kom ikke ordentlig før i november. Og siden har jeg gått til behandling ca. 2 ganger i uken.

Så det man tror om et svangerskap, er sannelig ikke sant. Ikke for min del i hvertfall. Men gøy er det. Det er en heeerlig følelse og vite og ikke minst kjenne den lille der inne. Kunne godt vært gravid jeg hele tiden, men uten disse plagene, og med litt mindre mage.

Men nå må jeg også innrømme, som dere sikkert har skjønt, at jeg gleder meg bare enda mer for hver dag og time, til å møte lille skapningen der inne.

Lille vennen i mammas mage (er utrolig rart å kalle meg mamma altså):
Kommer du ut snart? Jeg lurer så på hvordan du ser ut. Hvordan du lukter. Og hvordan personlighet du kommer til å få. Jeg har såååå lyst å bare holde deg tett inntil meg, og lukte, leke, se og stelle deg.
Håper du kommer snart?
Klemmer fra mammaen din. Verdens mest stolte mor.

Vet også at pappaen din venter på deg.

(Ingen bilder i dette innlegget. Har ingen bilder å vise, i forhold til teksten.)