Dagens dato er den første terminen jeg fikk. Men ingen baby her i gården. Så får bare fortsette å vente i spenning de neste dagene.
Har prøvet ut et kjerringråd da, og det er kanel. Har hatt det i kakaoen min. Både i går kveld og i dag. En kopp bare da. I går fikk jeg litt flere kynnere enn normalt, men de gjorde ikke noe vondt.
Dagens kopp er akkurat tømt, så kjenner nok ikke noe med en gang.
Er så mange som sier da og da, kommer babyen, og tror at deres følelse er rett. Bare så det er sagt, mange av de datoene jeg har fått fra andre, er forbigått for lenge siden. Så her kommer jenta når hun kommer. Og er hun like sta som både meg og faren, så kommer hun ikke med det første. Men ut, det skal hun.
I natt hadde jeg problemer med å sove igjen. Så kom meg ikke i seng før klokken var nærmere 8 i morges. Og sto opp klokken 13. Tenkte at jeg ikke skulle sove bort hele dagen. Lettere å komme seg opp til normal tid i morgen da kanskje. Skal på behandling da.
Ellers har jeg ikke så store planer for dagen. Idag MÅ jeg få pakket ferdig den baggen altså. Og tenkte å ordne sengen til mini. Men føler at jeg har sagt det så mange ganger nå, både til meg selv, men også på nettby/facebook, at folk tror kanskje at jeg allerede er ferdig med det. Er ikke det nei. Den ene dagen jeg virkelig ville gjøre dette, var den dagen jeg hadde minst energi, og det var dagen jeg lå med feber.
Kanskje jeg tar å støvsuger her også, så er det enklere å raskere å vaske her å mandag. For da har jeg nemlig planer om å vaske gulvene og badet.
Men dette er bare planer altså. Er slett ikke sikkert jeg gjennomfører dette. Det er jo så tungt. Magen er i veien. Bekkenet streiker.
Jeg trodde at jeg ikke skulle få noen plager i svangerskapet, men det var dårlig med det.
I begynnelsen var jeg jo bare kvalm, og det er normalt. I tillegg slet jeg veldig psykisk. Så var tungt bare det. Men det endret seg, og sommeren kom og ting be enklere.
Bekkenløsninga kom ikke ordentlig før i november. Og siden har jeg gått til behandling ca. 2 ganger i uken.
Så det man tror om et svangerskap, er sannelig ikke sant. Ikke for min del i hvertfall. Men gøy er det. Det er en heeerlig følelse og vite og ikke minst kjenne den lille der inne. Kunne godt vært gravid jeg hele tiden, men uten disse plagene, og med litt mindre mage.
Men nå må jeg også innrømme, som dere sikkert har skjønt, at jeg gleder meg bare enda mer for hver dag og time, til å møte lille skapningen der inne.
Lille vennen i mammas mage (er utrolig rart å kalle meg mamma altså):
Kommer du ut snart? Jeg lurer så på hvordan du ser ut. Hvordan du lukter. Og hvordan personlighet du kommer til å få. Jeg har såååå lyst å bare holde deg tett inntil meg, og lukte, leke, se og stelle deg.
Håper du kommer snart?
Klemmer fra mammaen din. Verdens mest stolte mor.
Vet også at pappaen din venter på deg.
(Ingen bilder i dette innlegget. Har ingen bilder å vise, i forhold til teksten.)
Livmormuskelen kan ikke styres av viljen og man kan derfor ikke bestemme når den skal trekke seg sammen eller slutte å gjøre det.
Livmoren trekker seg rytmisk sammen under hele svangerskapet, men det er ikke alltid man legger merke til sammentrekningene. I begynnelsen av svangerskapet kjennes de gjerne som mensmurringer og er små, svake og uregelmessige. I andre trimester er livmoraktiviteten mye mindre slik at den gravide sjeldnere kjenner kynnere. Etter ca. uke 32 øker livmoraktiviteten igjen og kynnerne blir hyppigere og kjennes også tydeligere.
Det er forskjell fra kvinne til kvinne på hvilket tidspunkt man kjenner kynnere og hvordan de oppleves. De fleste vil merke kynnere først etter 20. uke, men har du vært gravid før, er sjansen stor for at du kjenner sammentrekningene tidligere. Hos flergangsgravide er kynnerne gjerne mer intense. Kynnere kan være ubehagelige, men skal aldri være smertefulle.
Kynnere begynner øverst i magen og går nedover før de slipper taket. Vanligvis varer de omkring et halvt minutt, men kan vare lenger. Som med alle andre muskler man strammer, blir livmormuskelen hard under kynnerne.
Kynnere er ikke ekte rier, men før en har opplevd rier kan det være vanskelig å vite forskjellen. Dette kjennetegner kynnere:
• De går vanligvis over etter kort tid
• De endres eller forsvinner hvis du endrer bevegelsesmønster (legger deg ned, forandrer stilling eller er i bevegelse)
• De er ikke regelmessige
• De kommer ikke i ”tak”
• De øker svært sjelden i intensitet
• De går vanligvis over etter kort tid
• De endres eller forsvinner hvis du endrer bevegelsesmønster (legger deg ned, forandrer stilling eller er i bevegelse)
• De er ikke regelmessige
• De kommer ikke i ”tak”
• De øker svært sjelden i intensitet
En enkel tommelfingerregel er: Hvis du klarer å sovne fra sammentrekningene, er det ikke rier!
Kynnere (og etter hvert også rier) kommer gjerne etter energisk fysisk trening, orgasme eller bryststimulering. Også partnerens sædvæske kan framprovosere kynnere.
Ønsk kynnerne velkommen – de er normale og sunne tegn på at kroppen gjør seg klar til fødsel. Og de er der gjennom hele svangerskapet, også når du ikke kjenner dem.
Hvis sammentrekningene øker i intensitet og blir uvanlig kraftige, varer lenge og/eller følges av smerter i rygg, mage eller bekken, kan det være rier du opplever. Er du i tvil om du har kynnere eller rier, skal du ta kontakt med jordmor, lege eller fødeavdeling."
Kilde: www.babyverden.no





