Midt i uka

Ja, da var vi midt i uka. Snart er det helg igjen. Og alle gleder seg vell til fester og sammenkomster og ting man ellers ikke får tid til i ukedagene.

Jeg har jo fri hver dag, så jeg synes hver dag er som helg jeg. :)
Men skulle ønske jeg hadde en jobb hvor jeg kunne komme og gå når jeg ville. Jeg kunne vært min egen sjef egentlig. Det hadde vært topp. :)

I går var en skummel dag. Jeg sto inne på Basement, Stig var på jobb. Plutselig så ble jeg svimmel, varm, så kaldsvettet jeg, ble kvalm, og så tingene foran meg helt merkelig. Følelsen jeg fikk da, hadde jeg da jeg våknet av narkosen etter operasjonen jeg hadde tidlig i vinter. Jeg fikk da vite av legene at jeg hadde lavt blodtrykk. Da klarte jeg ikke å stå på beina en gang. Eller sitte i senga. I går satte jeg meg ned i det ene prøverommet, men det gikk ikke over. Det kjentes ut som jeg måtte kaste opp, så jeg bestemte meg for å røyse meg rolig opp og gå mot toalettet. JEg gikk rolig dit, men det føltes som jeg var full, og sjanglet bortover mot toalettene. Fikk ikke kastet opp. Men fikk tatt litt vann i ansiktet, og ble litt bedre da. Det var helt forferdelig.

Det samme skjedde noen timer senere, når jeg kjørte bil. Hadde foreldrene mine i bilen da. Jeg kjørte de til sykehjemmet hvor morfar (moffa, som jeg alltid har kalt han) bor. Da ble jeg "borte" igjen. DET va skummelt, jeg kjørte jo bil da. Var på E6'n og alt. Men det gikk bra.

Senere på kvelden fikk jeg det på nytt. Så jeg blir litt bekymret når det dukket opp tre ganger i løpet av en dag.

Skjer det flere ganger, er jeg nødt ringe lege eller jordmor, så de kan sjekke blodtrykket mitt og eventuelt finne ut hvorfor dette skjer. Er skummelt om det skjer og jeg er alene i bilen. Hva om jeg krasjer? Jeg har jo et barn i magen. Huff..

Idag har jeg ingen planer. Tenkte å da ting som det kommer. Men har fått beskjed av Stig om å slappe av da. Så akkurat nå er det det jeg gjør. :) Holder på å lage ostesmørbrød i stekeovnen nå. Venter bare på at ovnen skal bli varm nok.

I morgen er jeg 19 uker på vei. Tenk. Snart e jeg halvveis. I neste uke. Det er morsomt. :) Og det har gått så fort synes jeg. Men det er vell nå det begynner å ta litt tid, vil jeg tro. Men jeg har det ikke travelt da. Jeg trives å gå gravid. Koser meg med den begynnede voksende magen. :)

Siden jeg har morkaken foran, mot selve magen, så vil jeg ikke kjenne spark og sånn så fort. Men jeg tror at jeg kjente et, ETT, spark i går. Jeg ble helt satt ut, og begynte å grine med en gang. Måtte sende melidng til Stig, som var på jobb og fortelle det.
Håper jeg får kjenne mer nå etterhvert. :) Alle andre som er like langt som meg, som jeg leser om på babyverden, de kjenenr spark, og har gjort det i noen uker allerede. Men men. Jeg vet at jenta vår har det bra, og er livlig inni der. Så da er jeg fornøyd. Men hadde væt morsomt å kjenne liv også da. :)

På fedag er det bursdag-selskap. :) Men det skal jeg skrive mer om når det nærmer seg. :)

Håper alle har en fin dag i dag. :)

Er det noen gravide som i det hele tatt leser bloggen min? Hallo, er det noen der ute? :)